Isak Rosenvold (1867-1937) Langeland, 14/9-1975
Lenge har jeg tenkt på å feste til papiret det
jeg vet om mine besteforeldre.
La meg begynne med Farfar ( Isak Rosenvold 1867-1937). - Her synes det å være dårlig
bevendt med den muntlige tradisjonen. Hans tidlige barndom vet jeg ingenting
om. De første opplysninger om ham finnes i form av bilder.- På
konfirmasjonsbildet ser han ut til å være en riktig velkledd ung herremann. Tidspunktet
må være oktober 1882. Noen få bilder finnes det også av ham fra den tiden han
var til sjøs. - Han dro ut i ca. 1883
og var ute i ca. 15 år. Jeg trodde egentlig at mine forfedre stort sett holdt
seg i ro på omtrent de samme stedene hele livet, men både Farfar og Morfar gjør
dette til skamme. Selv om jeg nå er 25 år og har vært i 5 land.Når de var 30 år
hadde de to tilsammen utforsket store deler av de 5 verdensdelene og snakket
brukbart tysk og engelsk. Farfar seilte så vidt jeg vet kun på Europa og
Amerika. - I Sør-Amerika var han en del
bl.a. i Santiago og Valparaiso. I
Nord-Amerika var Quebeque og Lakene (leikane) ofte besøkt. En av båtene
han seilte på het KLEVLAND og står utstilt i modell i sjøfartsavdelingen på
Brekke Museum.
Konfirmant 15 år i 1882 Sjømann ca 30 år i 1897
8/11-1976: I
1897 gifta han seg med nabojenta
i Sandvika - Marie Katrine Nærum. Oldefar Sivert levde altså da, men Jacobine
var død. Foreldrene til Farmor - Ole Petter Olsen Nærum og Marianne (f.
Greesen) - levde begge. Bryllupet må ha blitt feiret fordi det finnes
gratulasjonstelegrammer adressert : Brudeparet ROSENVOLD, Sandvigen.
Far har fortalt meg at Farfar jobba som murerhandtlanger
da han kom hjem ifra sjøen for godt.Han var bl.a. med på å bygge den høyeste
pipa i Skien (nå revet) som lå på "Bruene" like syd for Damfossen.
Sjøfolk var etterspurte til å mure høye piper fordi de var vant til de store
høydene ifra mastene på seilbåtene. Den ovenfor nevnte pipa var pipa på den såkaldte "Spritfabrikken".
I husrekken i midten - lengst til høyre bodde
opprinnelig Sivert Rosenvold.
I husrekken i midten - nr.2 fra høyre bodde opprinnelig Ole Petter Nærum.
I
Sandvika bodde de på "Hauen" i huset etter Ole Petter og
Marianne Nærum - ihvertfall fra ca.år 1900, da Ole Petter døde. I den første
tiden fra 1897 kan de ha bodd i huset til Sivert (Farfars far). Sivert døde i
1898. Da tante Karen (1870-1945) - søstra til Farfar - gifta seg, flytta hun og
mannen - Lars Brændsæter - muligens inn
i huset til Sivert. De bodde der ihvertfall til jernbanen kom i 1914. Da Farfar
flytta med familien opp til Øvregate 82 i 1914, hadde de bodd i huset etter Ole
Petter. Hans "døve" enke - Marianne - bodde ovenpå. Der sto forøvrig
kista som Paula og Signe låste seg inne i, men de ble heldigvis oppdaget på
tross av den meget tunghørte bestemora. Dette huset etter Ole Petter var større
enn Siverts - som ikke hadde to etasjer. Dessuten var det en kjeller hos
Ole-Petter som han hadde snekkerverksted i. Her laget han de
"berømte" skrinene som vi hadde hjemme pluss en del annet -
dukkevogner ol. - Huset lå i en skråning og han gikk en liten sti ned til
kjellerdøra hvor han kunne gå rett inn. Som nevnt så flyttet familien til
Farfar til St.Hans haugen ( Øvregate 82 ) i 1914. På denne tomta skal det ha
vært et stort torne-kratt. Omtrent på dette stedet haddde familiene ifra
Sandvika feiret St.Hansaften i årene forut. Årsaken til flyttingen var at
jernbanen kom. Epletrærne fra de gamle hagene står der enda. Jeg husker at jeg
som guttunge følte at jeg gjorde noe galt da jeg og kameratene klatra over
gjerdet ( fra Gampedalen ved fjellet ) og inn på området ved jernbanelinja. Her
plukka vi epler som Farfar , Ole Petter Nærum eller Sivert hadde planta. Jeg
burde ha vist at disse eplene hadde jeg hevd på og kunne nydt fullt ut uten
dårlig samvittighet.
24/4-77
Nå vil jeg raskt oppsummere en del historier om
b.la. Farfar fortalt av onkel Jakob sommeren1976 : Farfar var på sykehus i Oslo
da han var 30 år. Han ble da operert for hemoroider og var bra resten av livet.
Farfar og Jakob henta ved på Bøle.( Antageligvis
vrakved ifra sagbruket ). Prammen var da helt søkklastet og Jakob satt på
toppen. Når det kom lektere , måtte Farfar vise tegn for bølgenes skyld.
Det hendte at familien rodde over fra båtfestet
i Sandvika til Feiet ( lille -Feiet eller store Feiet ? ) ved utløpet av
Klosterfossen vis a vis Klostertangen for å bade. Jakob husket at Farfar såpa
han inn og dukka han under så han hørte klokker . Da Jacob spurte om Farfar
ville ta han med ut på dypet for å lære ham å svømme , svarte han : " Jeg
kan ikke svømme færr !" Dette illustrerer hvordan det var den gangen. Da
skulle nemlig sjøfolkene ikke kunne svømme. Ved eventuelle forlis skulle
sjøfolkene ikke langpines. De skulle drukne fortest mulig.
En gang Jakob satt og leste geografileksa,
spurte han Farfar om navnet bl.a.
"Chipeyland". Der hadde det stått et slag ( antakeligvis i
Sør-Amerika-mellom Chile og Peru ) og da Farfar var der hadde villsvina spist
menneskeknokler og ( våpen ) knivene lå strødd. "Hvorfor tok du ikke med
en kniv til meg da ?" spurte Jakob. Her kan jeg tilføye at mellom 1879 og
1883 var det krig mellom Peru og Chile om salpeterforekomstene i Atacama og
Tarapaca. Chile vant og "Chilesalpeteren" dominerte på
verdensmarkedet før produksjonen av kunstgjødsel kom i gang tidlig på
1900-tallet.
For å illustrere neste historie må jeg få
forklare en ting ifra de gamle seilskutene : Han som var matros måtte holde
orden på kjettingene og de lå i ei kasse, kjettingkassa. Når matrosen skulle
høvle , lot han høvelsponet falle i ei ledig kjettingkasse for at det ikke
skulle ligge strødd. - En gang da Jakob stod hjemme og høvla gjorde han omtrent
som matrosen , og da sa Farfar :" Du ligner tømmermannen til sjøss ! Du
står og høvler i kjettingkassa !"
Isak Rosenvold som sjømann - antatt alder
ca. 30 år.
12/10-77
Som stuerformann ble Farfar av og til bedt
ombord i båtene for å spise , men på de
engelske båtene tok han med seg mat fordi engelskmennene var så ureinslige. - I
denne sammenhengen vil jeg få lov til å presentere en usensurert historie : (
Vennligst hopp over hvis nødvendig ! ) En kokk ombord hadde laget så godt brød.
Spøkefullt ( forhåpentligvis ! ) fortalte han at han hadde slått lens i deigen.
13/10-77
Ved båtfestet rett syd for
"ferjestedet" hadde Farfar prammen. Tidligere hadde han tinglyst
skjøte på båtfestet litt nordafor ( før den nåværende brygga ble bygd ).
Laksegarn hadde han også , men en gang lånte han det bort og da så han verken
garnet eller laks mer.
Da Farfar og Farmor gifta seg, var han ifølge
farmor nøye med at (arbeids-) tøyet skulle vaskes og legges nøye på plass. - Om
kvelden når han skulle legge seg la han fra seg tøyet på en slik måte at han
kunne gå rett i tøyet om morgenen. Han hadde (minst) to sett arbeidstøy. Ett
sett for "møkkete" jobber og ett sett for mer reinslige jobber.
1/11-77
Etter at Farfar ble "landkrabbe" i
1897 var han murerhandtlanger som jeg har nevnt tidligere. Jeg vil tippe at han
var i denne jobben kun kort tid. Han gikk snart inn i stuerlaget. Den gangen var det tre stuerlag og Farfar ble etter
en tid formann i ett av disse stuerlagene. En av årsakene til at han ble stuerformann må være at han behersket både
engelsk og tysk. Når båtene kom, kom stuerne og meldte seg ettersom han hadde
dette oppdraget i fra skipsmegler Christoffer Paus Winsnes(f. i Skien i 1872).
Foruten på bryggene i Skien jobba stuerne også
på Menstad og på Waterloo ( på vestsida av elva). Da Jacob var 12 år ( i 1916
), sa Farfar: "Jeg tror du får være med på båten imorra !" Han ble
satt til å være signalmann for den engelske båten som ble losset/lesset. For
denne jobben fikk Jacob 15 kroner og syntes at han aldri hadde vært så rik før.
I 1930-åra hjalp Jakob ham også siden det var så lite å gjøre. På Langbryggene
inne i Skien havn ble det bygd opp med bukker fra langhusene og ut til båtene
for å lette lastinga.
Jacob husker familien var sammen med Helgesen
familien. Når parafinlampa ble skudd ned, krabba Signe opp på bordet og skrudde
opp flammen igjen. En gang da Isak og Inger Helgesen og Farfar og Farmor var på
besøk hos en tidligere sjømann som de kalte for blåsen i Krekling i Buskerud.
De tok toget dit bort og Blåsen var da banevokter. Mens de ( fortrinnsvis
mannfolka ) satt og tura utover natta glemte Blåsen nattoget ( mens grinda sto
oppe ) og det kjørte igjennom "grinda" så flisene føyk! - En av
skutene de seilte på het Einar Tambarskjelver. Det var mest skutene til Hans
Hougen ( senere overtok Nils P. Høyer ) de seilte med. En av dem de seilte med
var også Christoffer Paus Winsnes- den senere skipsmekleren.
1/3-78
Han var da sjefen til Farfar som da var
stuerforman. Det var rett som det var han var bortom for å planlegge og
informere om båtene som skulle komme og skaffe stuere. Etter
"forretningene" tok de seg noen toddier ( i Øvergate eller hos
Winsnses ).
- Når regnskapet skulle klargjøres satt Farfar
og klødde seg i hodet med en kopiblyant så han blei helt blåprikkete. - Ifølge
Øivind Helgesen tok de seg akkevitt og øl når de ikke hadde arbeid og så tok de
seg gjerne en formiddagstur inn til byen.
- En gang Farfar kom i selskap til Isak H. tok
han fram en hel flaske konjakk og sa:"Jeg har bare denne her!" -
Ellers hendte det at de kjøpte et fat med konjakk som de hadde bestilt i Oslo.
Konjakken ble fordelt på en gjeng som kjøpte 5-10 liter hver. Det som blei til
overs festa de på og da var bl.a. Lars Brændsæter (gift med Karen-søstera til
Farfar) med. Øivind H. presiserte at jeg ikke måtte forstå det sånn at det ikke
var annet enn drikking. Måteholdne var de!
Her må jeg få lov til å referere til et bilde
fra en motorbåttur med Mikal Sigvalsen ute i skjægården (på en av Ringsholmene
i Frierfjorden). Farfar poserer i sin vanlige "skipperlue" og sort
bukse og vest med hvit skorte inni. Far (Birger) står ytterst til høyre på
bildet i mørke blå dress med hvit skjorte med utbrettede skjortesnipper og må
være ca 15 år (altså ca 1926). Torleif Sigvaldsen ligger foran. Dessuten er det
en del velvoksene kvinnemennesker med.
-Det norske (motorbåt) flagget blir holdt oppe -
fullt utslått - i midten av de avbildede og sist, men ikke minst: På
fjellknausene foran står det oppstilt et helt
arsenal med brennevinsflasker på rekke og rad. En flaske med Johnny
Walker (whisky) - i sin karakteristiske firkantede form - er lett å kjenne
igjen. Dette tyder på en patriotisk og spøkefull ånd som var iscenesatt av
fotografen Mikal Sigvaldsen.
På motorbåttur:Fra v. Jacob
Nærum, Isak og Marie Rosenvold,
Thalie Nærum f.Thorstensen, Teodora Sigvaldsen, Inger og Isak Helgesen.
Isak og Marie Rosenvold og Teodora Sigvaldsen på Oslotur.
9/10-78
På besøk hos Isak Helgesen på søndags kvelden
tok gjerne mannfolka seg en toddy etter kaffien og det ble pratet og pratet en
hel del om minnene ifra sjøen og de sang Shanties (sjømanssanger). Den gangen
Farmor hadde fått satt inn kunstige tenner kom de til Losen (Isak Helgesen) i
Sandvika og da sa Farfar at Marie ikke kunne spise fordi hun hadde fått for
mange tenner. Farfars tenner er jo kjente. Når han skulle bort og ved høytider
pussa han dem med ei fille. Da han døde hadde han visstnok bare ei plombe.
14/9-1978: Farfar besøkte av og til sine slekninger bl.a. sin
familie på Gråtenmoen blant dem lensmann I.G. Bergan.- Fru I.G. Bergan var
datter til Farfars kusine (Anne Margrete Gundersen 1856-1946). Dessuten var han på Skotfoss hos sin fetter Hans
Rosenvold. Farfar (Birger) forteller at han fikk være med noen ganger. De gikk til Skotfoss den gamle
veien over Gulset og kom ned ved Kleven (Kleiva) der Hans Rosenvold bodde.
Dette skjedde som regel om høsten og de fikk med
seg en del epler som de tok med seg på båten SAND nedover igjen. Hans Rosenvold
hadde en del tomter som han solgte etter hvert da han ble eldre. Den gang var
det jo ingen trygder. Far forteller også at han var sammen med Farfar nede hos
Jonas (Hansen-far til Per´s Marked på Gulset) som hadde kolonialforretning der
Ole Aspaas nå har sykkelforretning rett overfor gamle Follestad stasjon. Nede
hos Jonas kjøpte Farfar 2 flasker bayer øl av og til. Den gamle "ølveska"
husker jeg (Rolf R.) vi hadde hjemme da jeg var guttunge, men da ble den brukt
til å oppbevare gamle cowboy blader. Jeg har forsøkt å finne igjen dette gamle
klodiet, men forløpig er veska sporløst for forsvunnet. Den var mellombrun med
en spesiell lukkemekanisme på toppen som var ca 30 cm lang. Når man så åpnet
veska, var den god og romslig innvendig. Den kan betegnes som en såkalt
"jordmorkoffert" som doktorene i de gamle cowboyfilmene på kino
brukte.
Jakob kjøpte engang en pram. Far og farfar rodde
prammen ifra Skien og til Skjelsvik. De starta kl: 4 om morgenen med 4 hele
bayer i skottet som Jakob måtte betale. Far hadde melk. Etter
"5-foten" (ute ved Herøya) ropte Farfar Ohoi! til ingeniør
Nilsen som kom forbi i motorbåt som tok dem på slep.Far (Birger) syntes dette
var flaut fordi Nilsen var jo ingeniør og de var jo bare vanlige arbeidsfolk.
Hensikten med å starte så tidlig som kl 4 var at da kom de til Brevik før
solgangsbrisen kl 12. Å stå opp kl 4 om morgenen var forresten ingen uvanlighet
for Farfar. Når de reiste på tyttebærtur til Nisterud sto de også så tidlig
opp. Dessuten var jo arbeidsdagen lang - ifra 6 om morgenen til 6 om kvelden med en times pause mitt på
dagen. Da måtte han jo stå opp kl 5.
Isak, Jacob, Paula, Signe, Marie og Mary foran i ca. 1910.
En gang stoppa Farfar Margit Schjøtt, dattera
til statsminister Gunnar Knudsen, og haika med karjol.
Peder Roligheten, svigersønnen og bestefar til
Turid var litt for glad i en dram. Han ble av enkelte kalt "Peder Portvin"
og var dessuten drosjesjåfør, selv
husker jeg lite av ham, men jeg tror han var en snill mann. En av de siste
drosjebilene han hadde var en lys grå (russisk) Volga. Dessuten husker jeg det
gamle vippeapparatet (strømmåleren) bråka "halve natta" etter at
Peder kom hjem lettere beruset og hadde satt på for mye strøm.
En gang fant Farfar (Birger) han sovende i
sofaen i stua, med barnesenga mi (Rolfs) rett ved siden av. Da hadde han gått
feil. Men nå må jeg komme til poenget. Peder var som man her skjønner stadig
ute i økonomiske vanskeligheter og Farfar (Isak) måtte gå god for Peder på en
del tratter (gjeldspapirer) og disse greidde Peder som regel ikke å innfri.
Resultatet ble at Farfar måtte betale. Selv har jeg flere av disse gamle
trattene og Farfar betalte alltid og oppfylte forpliktelsene til svigersønnen.
Dette ble nok en belastning for Farfar og Peders økonomiske forhold skal være
årsaken til at Farfar måtte selge tomta på nedsiden av huset Øvregate. Brodahl
som nå eier tomta, bygde en enebolig for en av sine ansatte der i ca 1970.
Signe (kona til Peder) jobba på Ko-operativet på
Kleiva (der Per Thure Halvorsen har trykkeri).
15/10-78
I den
såkalte "jobbe tida" under den første verdenskrig ville Farfar være
med å spekulere i aksjer sammen med Olaf Olsen som allerede hadde tjent store
penger i aksjespekulering. Fortjenesten hadde han plassert i Solum Sparebank.
Til slutt investerte han pengene i gården som han nå driver urmakerforretnig
rett over for politikammeret - Torggt.5.
Da Farfar ville spekulere sammen med ham, var det for seint. (Jobbetida
var et resultat av at Norge var nøytralt under 1 verdenskrig og en
konjunkturoppgang som følge av høy aktivitet i krigsindustrien og dens
ringvirkninger).
Da Farfar kjøpte huset i Øvergate betalte han
kr. 8060 minus 60 kr for frossen
vannledning første året. Ovenpå bodde hans fetter og Hedevald (Helgesen) og
kona "Hedevalds-Anne". De var barneløse. Hedevard kjørte dessuten
hest og vogn.
I 1933 ble Farfar syk. Han hadde fått nyregrus
med det resultat at han ikke kunne drikke vin og øl, men litt dram kunne han
ta.
-Til jul i 1936 klaga han over magesmerter og
han skjønte nok ikke at han hadde bare 5 måneder igjen å leve. Han reiste til
Dr. Schrumpf ved det gamle Lutherske sykehuset i Porsgrunn (like ved kirken og
kirkegården der det nå er gamlehjem). Her fikk han varmebehandling. Etterpå var
han som regel innom Mormor (Ragna Vetlesen) og antakeligvis hos sin søster
Margretes datter Signe Tangen. Hos Mormor lå han som regel og hvilte på sofaen
før han dro videre til Skien. Etter det Mor (Ruth Rosenvold) har fortalt var denne varmebehandlingen et
resultat av feil diagnose av sykdommen og intensiverte isteden den negative
utviklingen av sykdommen - nemlig mavekreft. I den tiden ble ikke pasientene
informert hvis det var alvorlige sykdommer. Ettersom tiden gikk skjønte han at
han skulle dø, men det ble visstnok ikke pratet om at det var kreft. Et av hans
problemer i den siste tiden var hvordan Marie (Farmor) skulle greie seg
økonomisk når han var død. Dette illustrerer hvor omsorgsfull han var. Jeg har
snakket med Josef Collier (stuer) og Kaspar Hansen (toller) og begge beskrev
han som en lun og rolig kar og i hans nekrolog i Varden ble han betegnet som en
hjemmets mann. Farfar døde den 16.mai 1937.
Samme dag da han følte at han skulle dø, sa han: "Dere får kjøre
meg til kapellet i kveld". - Det ble også gjort. Han ville ikke at hans
etterlevninger skulle være i huset på den 17.mai. Farfar etterlot seg noen
andre personlige eiendeler som Jacob fikk i arv. Det er ei toddykanne og et
lommeur som måtte trekkes med en nøkkel. Noen gamle papirer er det jeg som har
bl.a. et par bryllupstelegrammer fra 1897, en dåpsattest ifra 1884,
koppeattest, sykehusregningen til Sivert Rosenvold ifra 1898, skjøte på
eiendommen etter svigerfaren Petter Nærum i Sandvika, skjøte på Øveregt.82 og
noen gamle regninger.
Farfar stemte på Venstre og abonnerte på Varden
som dengang var Venstre-avis. Noen spørsmål
som jeg gjerne ville hatt svar på var om hva Farfar foretok seg og hvor
lå hans sympatier under de store streikene i 1907 og 1911? Her var det først og
fremst papirarbeidene som var i konflikt, men streikene fikk etterhvert et så
stort omfang at Farfar helt sikkert ble berørt. Redaktør Kristoffersen tok
parti med de streikende papirarbeidene, men splittelse fantes det i Venstre
også den gangen. Hvilken fraksjon Farfar sympatiserte med - den liberale
høyregruppen eller den moderate venstrefløyen vet jeg ikke, men noen tilhenger
av avholdsbevegelsen var han ihverttfall ikke. Hvis noen spurte han om Harald
Rosenvold på Borgestad var i familie med han, svarte han at det kunne han ikke
være. Dessuten var han jo avholdsmann!
Jakob Rosenvold fortalte også at han holdt på å
drukne i "Pissebekk" (nå i rør ned fjellsiden i Gampedalen) i 1907 -
tre år gammel, men bestemor Marianne (Gresen - Nærum) redda ham.
Far (Birger) fortalte at han bar ei
blomsterpotte opp Gampedalen til Øvregate 82, da familien flytta i 1914 og var
da bare 3 år. "Bessa" (Marianne) tålte ikke flyttinga og døde kort
etter. Far var inne og klappa på den døde "Bessa".
Ole Petter Olsen Nærum Slusemester Lars Rosenvold
og Marianne f.Greesen. på Skotfoss - bror til
Sivert.
Motorbåttur til Ringsholmene i
Frierfjorden i ca.1926.
